Blåtjønnfjell. Den glemte perlen i Sauland.

Endelig på toppen!
Endelig på toppen! Foto: Ottar Kaasa, Notodden

Ved Slåtta ringte telefonen. - Herregud, en som møtte opp for seint, tenkte vi. - Da må vi snu eller vente på vedkommende!

Men nei, telefon tidlig lørdag morgen kom fra en hyggelig grunneier som tok kontakt og i korte trekk sa følgene:

- Det er jeg som eier der dere i turlaget skal i dag, og jeg ville bare ønske dere en god tur til fjells og håpe at dere får en fin dag og at været blir bra!

- Jøss, det var en usedvanlig hyggelig telefon. Det er første gang jeg noen gang har mottatt en slik samtale før en fellestur med Notodden Turlag. Dette lover godt.

Kveldssola og Rypebærlyngen
Kveldssola og Rypebærlyngen Foto: Ottar Kaasa, Notodden

Så bar det videre til Sauland, gjennom Slåkjabommen og opp mot fjellet. Ved vegs ende blei biler ble parkert og oppstigning kunne begynte. Fra 840 meter skulle vi først opp til Skarvedalsnuten som strekker seg til 1202 meter. Bratt var det, og seint gikk det, men opp kom vi. Det er en seier når en kan rette ryggen, tørke svetten, puste ut og betrakte utsikten.

Da kan en trygt si til seg sjøl; Dette var lønn som fortjent! Godt for sjel. Godt for kropp.

Så bar det videre mot nordvest på dette lille vakre fjellpartiet i Hjartdal. Vi slo leir i ei sørvendt li. Her tippet nok gradestokken over 20 grader. Det blei nesten for varmt midt på dagen. Heldigvis fór det en liten kjølende bris over fjellet. Det kjentes usedvanlig godt!


Da vi sto på Bjåtjønnfjellet (1234) etter mat og hvile var vi betraktelig nærmere Mælefjell. I den klare lufta var det heller ikke vanskelig å se de markerte toppene i Telemark og Buskerud. Folgedonna lyste også hvit i vest. På et lite allmøte nedenfor toppen ble det enstemmig bestemt at vi tok rundturen om nordenden av Blåtjønn og videre opp på Blåtjønnfjells høyeste punkt på 1260.


Ved utoset av Blåtjønn ble vedtaket om rundtur kansellert. Et nytt møte ble lovlig satt og nytt vedtak gjort. Flertallet på tre ville gå langs Blåtjønn mot sør og der møte mindretallet på to som ville opp til 1260 meter! Ergo skilte vi lag, og to grupper gikk hver sin vei. Flertallet måtte imidlertid oppgi planene om å gå langs vannets bredder da det ble mye ur, bratt og vanskelig terreng i området. De måtte sette kuren østover og kom derfor inn i et vierkjerr som nær hadde stoppet returen til bilen og varme kjøttgryter! Vi to som dannet mindretallet opplevde ikke problemer av nevneverdig art. På toppen hadde vi den flotteste utsikt mot Mælefjell som lå noen steinkast på andre sida av Grunningsdalen. Langt under oss så vi de tre andre som nær hadde strandet i vierkrattet.


For de to som dannet mindretallet gikk returen uten problemer. Det ble mange småstopp for å få med seg den vakre naturen i den etter hvert lavere ettermiddagssola.


Når vierkrattet omsider var et tilbakelagt stadium for flertallet gikk tilbaketuren deres også uten de største anstrengelser. Vi møttes på et samlingspunkt midt på det lille fjellpartiet!


Ny rast med mat og drikke. Kaffe i tungt porselenskrus(!), vann, nøtter, sjokolade og klementin ble lagt på steinen. Koldtbordet var dekt og det var bare å forsyne seg!


Den siste nedstigningen på 250 meter var kanskje den største utfordringen. Vonde knær, skadede ribben, utslitte rygger og sliten muskulatur ble satt på en ordentlig prøve. Men ned kom vi i god behold alle fem. Minner om en stor fjellopplevelse i godt turselskap legger vi på minne og vil ta fram i ettertid. Når det trengs.

Bratt opp til 1200 meter.
Bratt opp til 1200 meter. Foto: Ottar Kaasa, Notodden
Blåtjønn og Mælefjell
Blåtjønn og Mælefjell Foto: Ottar Kaasa, Notodden
Koldtbord!
Koldtbord! Foto: Ottar Kaasa, Notodden

Skrevet av Ottar Kaasa 13. oktober 2019